Thursday 21st October 2010

by Martin

<Martin> jeg har skrevet et dikt om eli på akutten.
<Martin> skrev det mens jeg var på noen smertestillende midler…
<Martin> *kremt* Eli på akutten – om kjærlighet som gikk rett i dass.

<Martin> Hun satt der i blått med sitt lyse, lange hår,
<Martin> noterte ned hvert et ord, “Jeg forstår, jeg forstår”.

<Martin> “Jeg ser herren kom hit med smerte og jammer,
<Martin> Din lege har sendt oss flere telegrammer”.

<Martin> Hun satt der i blått nær ved å briste,
<Martin> “Var det meg? Bare meg, hun var redd for å miste?”

<Martin> “Fortvil ei min kjære, nå vil jeg betro…”
<Martin> “Ikke mer, ikke mer” sa hun, mens hun løp ut på do.

· · · ◊ ◊ ◊ · · ·

Legg igjen en kommentar